Det begynner i slutten av året 1986. Fraktskipet Suðurland laster tønner i Dale i Dalsfjord.En tønna som ikke hadde blitt godt nok sikret ramlet av skipet. Det er den tønna historien om den siste tønna handler om.

Det var høy sjø men ikke verre enn det at de skulle spise sammen julemiddagen. Plutselig fikk skipet et voldsomt slag som førte til at det begynte å få slagside. Det gikk fort og det ble ikke tid til å få på seg andre klær.

Ute langs kysten er det en lang tradisjon for fiske og ikke minst etter sild. Dale Tønnefabrikk A/S starta opp i 1915, plassert i Dale innerst i Dalsfjorden.

Dette er den korte historien om en tønne som ramlet av skipet på vei ut Dalsfjorden i Sunnfjord. Skipet var på vei til Island. Tønna ble plukket opp av en hedersmann som har tatt godt vare på den og skal nå levere den til sildemuseet i Siglufjörður på Island.

Saga síðustu tunnunnar byrjar í árslok 1986. Flutningaskipið Suðurland lestar síldartunnur í Dale Í Dalsfirði á vesturströnd Noregs. Það eru margar tunnur sem eiga að fara um borð og til Íslands. Tunnum er staflað hátt og lágt.

I Sunnfjord - héraði á vesturströnd Noregs - eru margir litlir þéttbýlisstaðir sem gert hafa garðinn frægan sem iðnaðarstaðir. Einn þessara staða er Dale í Dalsfirði. 

Úti við ströndina er löng hefð fyrir fiskveiðum, ekki síst síld. Yst, úti

Suðurland var íslenskt flutningaskip í eigu Nesskipa. Um mánaðamótin nóvember og desember 1986 var Suðurland fulllestað nýjum síldartunnum frá Dale Tunnuverksmiðju í Dalsfirði í Noregi. Tunnurnar áttu að fara til Íslands þar sem síldveiðar og síldarsöltun var í fullum gangi. 1086 var metár í söltun suðurlandssíldar. Alls var saltað í meira en 278 þúsund tunnur. Einhver hluti tunnanna kom frá Dale Tunnuverksmiðjunni í Dale. 

Stutt frásögn af tunnunni frá Dale Tønnefabrikk sem afhent verður á Síldasrminjasafninu á Siglufirði 31. maí n.k.

Befolkningen på Island teller drøye 380 tusen mennesker - 321 tusen islandske statsborgere og 66 tusen med utenlandsk statsborgerskap. Sentraliseringen på Island har flyttet folk fra landsbygda til området rundt Reykjavik, der det nå bor mer enn 250 tusen.

Vi trenger ikke å dra veldig langt for å finne et land der mediene kjemper og journalistikken er i krise. Island er kanskje et annerledesland, historien til islandske medier de siste 20-30 årene er også annerledes.

TV-serien Mørk hamn - Verbúðin - vises nå på NRK. Den har en klar relevans for Norge, den handler om styringen av nasjonale ressurser.

Islandsk språk har klart seg i over 1100 år, men nå øker presset fra andre språk, særlig engelsk. De unge bruker og utsettes for mye engelsk i det daglige. En undersøkelse viser en grunn til bekymring, men foreløpig står islandsk sterkt.

En rapport fra Island - Avisa Stundin har publisert en artikkel som lister opp og redegjør for 31 menn, navngitte menn, som har trukket seg fra stillinger og posisjoner i det islandske samfunnet.  Dette er menn i forskjellige alder og flere har hatt tiltrodde stillinger og sittet i maktposisjoner. 

Unni-Lise Jonsmoen - utstilling i Galleri Elgen på Tynset januar til februar 2022

CoP21 i 2015, Pariskonferansen, samlet ca 40 tusen deltakere i to uker. Det er anslått at konferansen har utløst et klimaavtrykk, utslipp av klimagasser, som tilsvarer utslipp fra 25 tusen bensinbiler i et helt år. 

Den tidligere journalisten Tran To Nga, nå 79 år gammel, anla i 2014 et søksmål mot firmaer som produserte og solgte Agent Orange ugressgiften. Det er anslått at mellom fire og fem millioner har dødd på grunn av giften

Norge har drevet med fiske i flere hundre år. Fiskeriene har vært forvaltet av kystfolket i mesteparten av denne tiden. I dag er poenget å fiske mest mulig på kort tid og derfor bruke meget effektive fiskefartøy. I morgen, i det grønne, må vi har som mål å høste det fiskestammene tåler og fullforedle fiskeproduktene på den norske kysten. Skape arbeidsplasser, gjøre fiskeforedling til en stor industri. 

Artikkelen gir en forenklet fremstilling av CCS og to forskjellige prosjekter som jobber med karbonfangst og lagring. Det hadde vært interessant å gå i dybden og finne ut hvilke krefter det er som motiverer tiltakene.

Lenge var havet fritt for alle, det var ingen grenser for ferdsel eller utnyttelse av ressursene i havet. Båtenes størrelse og utrustning var den største begrensningen. Etter hvert som fiskefartøyene ble større og mer effektive vokste pågangen, mange arter ble utrydningstruet allerede i middelalderen. I dag er havet ikke lenger fritt, mare liberum er historie. I artiklene skriver vi med bakgrunn i det nordlige Atlanterhavet, særlig Island og Norge. Dette er to land der fiskeriene har spilt en stor rolle fram til dags dato.