Unni-Lise Jonsmoen

- (født Hansen) født i Oslo 21. april 1936. Vokste opp på i Bekkelaget på Ekeberg. Unni-Lise gikk på Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1955-1959 og har siden arbeidet som kunstner - billedkunstner, illustratør og forfatter. Unni-Lise har illustrert både barnebøker, skolebøker og diktsamlinger. Hun har selv skrevet flere bøker som hun har illustrert. Unni-Lise har også bidratt til flere offentlige utsmykninger og hun har hatt flere utstillinger, både i Norge og i utlandet. 

Det er ingen grenser for variasjon i bildene til Unni-Lise og teknikken hun bruker varierer også fra strektegninger til malerier med olje og akvareller. Det som også karakteriserer bildene til Unni-Lise er humor der hun ofte tøyer strikken langt mot karikaturen.
 

Uten å forringe andre bøker som Unni-Lise har skrevet eller vært med på å lage nevnes her tre av hennes bøker:

Krigsbarn på Ekeberg -

(Sollia forlag 1995). Hvordan det var å være barn i okkupert Oslo under krigen. “De første årene av krigen var jeg aldri redd, jeg var for liten til det. Når tyskerne hadde øvelser mellom husene våre, var mor sint. Hun kunne ikke tåle at de snek seg rundt med stålhjelm på hodet og gevær i hendene. Under en øvelse var jeg på soveværelset alene, og vinduet stod oppe. Under vinduet fikk jeg se en soldat med hjelmen gjemt under kvister og granbar. Jeg tok blendingslista til gardina og dunket han i hodet.”


Lukket dør -

(Sollia forlag 2017). En åpenhjertig beskrivelse om opplevelsen Unni-Lise hadde som ung jente med tuberkulose under behandling for 70 år siden. Dette er ikke en stor bok men den forteller om noe viktig - en sykdom som som rammet mange og hadde stor dødelighet. Tuberkulose var en tabubelagt sykdom og behandlingen var under et strengt regime. Boken er på mange måter rørende fortelling.

Lieber Ernst!

(Sollia forlag 2019). Like før det bikket over til 1900 kom en 19 årig tysker til Kristiania. Den unge tyskeren kunne linjering og hadde med seg linjeringsmaskin fra Leipzig og han fikk jobb hos “Halvorsen og Larsen” som drev papirindustri, forlag og trykkeri. Denne unge mannen var Ernst Schulze, eller mer nøyaktig Carl August Adam Ernst Schulze, slik det står i registreringsdokumentene. Ernst dro aldri tilbake til Leipzig. I mange år fikk familien Schulze postkort fra familien i Leipzig, men når det kom kort med bilde av Hitler på frimerkene ble kontakten avbrutt. Kortene havnet i en eske i en skuff i en grønn kommode på loftet i huset på Ekeberg. En dag fikk  Unni-Lise esken og kortene og begynte å lage akvareller som snakket med motivene på kortene. Dette arbeidet ble til boken Lieber Ernst! En vakker bok som forteller en stor historie.

Unni-Lise har fått både priser og anerkjennelser for sitt kunstneriske arbeid. Bl.a. fikk hun Kirke- og kulturdepartementets illustrasjonspris i 1960, 1961, 1965 og 1966. Hun fikk Hedmarks fylkes kulturpris i 1989, da sammen med ektefellen, Ola Jonsmoen.

Unni-Lise og Ola Jonsmoen har sammen vært en kulturell institusjon i Nord-Østerdalen.

Nå stiller Unni-Lise ut verkene sine i Galleri Elgen på Tynset (6. januar til 13. februar 2022). 

Vietnam - Agent Orange produsenter for retten

 

 

 

 

For noen er Vietnamkrigen en historie, langt tilbake og kanskje også glemt. For andre er krigen over men etterdønningene er lys levende og fatale.
I Frankrike føres nå en sak for domstolene. Den tidligere journalisten Tran To Nga, nå 79 år gammel, anla i 2014 et søksmål mot firmaer som produserte og solgte Agent Orange ugressgiften. Blant disse er de amerikanske multinasjonale selskapene Monsanto (eies nå fra 2018 av det tyske konsernet Bayer AG) og Dow Chemical. 

Tran To Nga 79 årTran skrev en bok i 2016 - “My Positioned Land” - der hun beskriver hva som skjedde da hun pustet inn Agent Orange gassen i 1966, da hun var medlem av den vietnamesiske frigjøringshæren som kjempet mot militærregimet i Sør-Vietnam og USA-imperialismen. 

“På grunn av giften mistet jeg et barn, på grunn av hjertefeil og to andre døtre er født med misdannelser. Også barnebarna mine,” sa Tran til Associated Press. 

 

Info:
Agent Orange, blanding av herbicider/ugressmiddel som amerikanske militærstyrker sprayet i Vietnam fra 1962 til 1973 under Vietnamkrigen. Målet var å fjerne blader på trær i som kunne skjule geriljasoldatene (FNL) og nordvietnamesiske styrker, men også å ødelegge avlinger og dermed skape hungersnød. 

Tran To Nga ble født i 1942, i det som var fransk Indokina. På det grunnlaget har Tran kjempet seg til å få saken tatt opp for domstoler i Frankrike. Kampen drives mot 26 multinasjonale storselskaper, og der er ikke bare for seg selv hun kjemper, men for tusener av ofre etter giften. I årene fra 1962 til 1973 ble millioner av liter med kjemikalier spredd over skogene i Vietnam. Det er anslått at mellom fire og fem millioner har dødd på grunn av Agent Orange giften. Dette har aldri vært anerkjent som en krigsforbrytelse. Selskapene som er saksøkt har forsøkt med alle midler å få saken utsatt og ødelagt. De har forsøkt å få Tran til å ta i mot erstatning på vegne av seg selv, men hun har nektet. Tran sier at “Historien om Agent Orange må være kjent over hele verden. Å gi meg erstatning er ingenting for disse multinasjonale selskapene. Men bak meg er mange tusen ofre. Jeg kjemper selvfølgelig for familien min, men jeg kjemper også for de andre ofrene, for å skape juridisk presedens. Målet mitt i denne kampen er å kreve rettferdighet for meg og min familie og etterpå å ha juridisk presedens slik at alle ofre for Agent Orange - ikke bare i Vietnam men også i andre land - kan ha en vei for å fAmerikanske fly sprøyter Agent Orange over skogen i Vietnamå rettferdighet.” 


Vietnamkrigen var en brutal krig. Det var et fattig folk som kjempet mot verdens største militærmakt. USA-imperialismen hadde ingenting lært. Som den eneste militærmakt som hadde brukt atombombe i krig, fortsatte den med kjemisk krigføring og bruk av våpen som utelukkende hadde som formål å skade befolkningen. Agent Orange og napalm bomber, som svidde av og brente, er den skammen som aldri kan vaskes vekk. 

Saken Tran To Nga er ikke mot USA som militærmakt, som brukte giften, men mot selskaper som produserte og solgte giftstoffene. Hvis Tran klarer å vinne saken vil det bety at produsenter gjøres ansvarlige for det de produserer, også når produktene brukes av militærmakten. 

Etter planen skal rettens kjennelse komme 10. mai 2021. 

Mer om saken i disse medier: 

Humanity in Action
The WIRE  
BBC News 
The Connexion - french news and views 
abc NEWS 
France 24 



Tags Agent Orange Vietnamkrigen
Categories politik
Visninger: 544