Unni-Lise Jonsmoen

- (født Hansen) født i Oslo 21. april 1936. Vokste opp på i Bekkelaget på Ekeberg. Unni-Lise gikk på Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1955-1959 og har siden arbeidet som kunstner - billedkunstner, illustratør og forfatter. Unni-Lise har illustrert både barnebøker, skolebøker og diktsamlinger. Hun har selv skrevet flere bøker som hun har illustrert. Unni-Lise har også bidratt til flere offentlige utsmykninger og hun har hatt flere utstillinger, både i Norge og i utlandet. 

Det er ingen grenser for variasjon i bildene til Unni-Lise og teknikken hun bruker varierer også fra strektegninger til malerier med olje og akvareller. Det som også karakteriserer bildene til Unni-Lise er humor der hun ofte tøyer strikken langt mot karikaturen.
 

Uten å forringe andre bøker som Unni-Lise har skrevet eller vært med på å lage nevnes her tre av hennes bøker:

Krigsbarn på Ekeberg -

(Sollia forlag 1995). Hvordan det var å være barn i okkupert Oslo under krigen. “De første årene av krigen var jeg aldri redd, jeg var for liten til det. Når tyskerne hadde øvelser mellom husene våre, var mor sint. Hun kunne ikke tåle at de snek seg rundt med stålhjelm på hodet og gevær i hendene. Under en øvelse var jeg på soveværelset alene, og vinduet stod oppe. Under vinduet fikk jeg se en soldat med hjelmen gjemt under kvister og granbar. Jeg tok blendingslista til gardina og dunket han i hodet.”


Lukket dør -

(Sollia forlag 2017). En åpenhjertig beskrivelse om opplevelsen Unni-Lise hadde som ung jente med tuberkulose under behandling for 70 år siden. Dette er ikke en stor bok men den forteller om noe viktig - en sykdom som som rammet mange og hadde stor dødelighet. Tuberkulose var en tabubelagt sykdom og behandlingen var under et strengt regime. Boken er på mange måter rørende fortelling.

Lieber Ernst!

(Sollia forlag 2019). Like før det bikket over til 1900 kom en 19 årig tysker til Kristiania. Den unge tyskeren kunne linjering og hadde med seg linjeringsmaskin fra Leipzig og han fikk jobb hos “Halvorsen og Larsen” som drev papirindustri, forlag og trykkeri. Denne unge mannen var Ernst Schulze, eller mer nøyaktig Carl August Adam Ernst Schulze, slik det står i registreringsdokumentene. Ernst dro aldri tilbake til Leipzig. I mange år fikk familien Schulze postkort fra familien i Leipzig, men når det kom kort med bilde av Hitler på frimerkene ble kontakten avbrutt. Kortene havnet i en eske i en skuff i en grønn kommode på loftet i huset på Ekeberg. En dag fikk  Unni-Lise esken og kortene og begynte å lage akvareller som snakket med motivene på kortene. Dette arbeidet ble til boken Lieber Ernst! En vakker bok som forteller en stor historie.

Unni-Lise har fått både priser og anerkjennelser for sitt kunstneriske arbeid. Bl.a. fikk hun Kirke- og kulturdepartementets illustrasjonspris i 1960, 1961, 1965 og 1966. Hun fikk Hedmarks fylkes kulturpris i 1989, da sammen med ektefellen, Ola Jonsmoen.

Unni-Lise og Ola Jonsmoen har sammen vært en kulturell institusjon i Nord-Østerdalen.

Nå stiller Unni-Lise ut verkene sine i Galleri Elgen på Tynset (6. januar til 13. februar 2022). 

Hvem eier fisken i havet? Innledning

Fire artikler om havet og havets ressurser.

 

 

Lenge var havet fritt for alle, det var ingen grenser for ferdsel eller utnyttelse av ressursene i havet. Båtenes størrelse og utrustning var den største begrensningen. Etter hvert som fiskefartøyene ble større og mer effektive vokste pågangen, mange arter ble utrydningstruet allerede i middelalderen. I dag er havet ikke lenger fritt, mare liberum er historie. I artiklene skriver vi med bakgrunn i det nordlige Atlanterhavet, særlig Island og Norge. Dette er to land der fiskeriene har spilt en stor rolle fram til dags dato.
(Klikk på tittelen for å åpne artikkelen).

 

Artikkel 1: Havets historie

Det frie hav, mare liberum, det grenseløse havet var tilgjengelig for alle. Vi forteller om vikingenes jakt på hvalross og hvalfangsten i nord. Vi forteller om det norske og islandske sildeeventyret som skapte grunnlaget for velstand i Norge og selvstendighet på Island.

Artikkel 2: Kampen for fiskerigrense

Kampen som kyststatene måtte kjempe for å få kontroll over eget ressursgrunnlag var lang og hard. Det var kamp om eksistensgrunnlaget. For å illustrere dette forteller vi om torskekrigene på de islandske fiskebankene. Island hentet mer enn halvparten av eksportinntektene i havet. Når utlendinger holdt på å tømme fiskebankene for fisk måtte Island utvide grensa. Fire ganger i løpet av drøye 20 år utvidet Island fiskerigrensen. Tre ganger møtte NATO stormakten Storbritannia opp på fiskefeltene med krigsskip. Det ble tre torskegriger.

Artikkel 3: Fordeling av ressursene

Artikkelen handler om hvordan landene fordeler ressursene sin i mellom og hvordan landene nasjonalt fordeler havets ressurser. Etter at landene har fått 200 nautiske mil økonomisk sone måtte de forhandle om fordeling av de fiskeslag som vandret i mellom sonene. Nasjonalt har landene utprøvd forskjellige varianter og modeller for fordeling av fangst. Det er mange hensyn å ta og mange interessenter.

Artikkel 4: Nye næringer og strukturendringer

Her skriver vi om strukturendringer i den tradisjonelle primærnæringen fiskeri, og hvordan disse endringene har påvirket samfunnet. Vi forteller også om nye næringer som har kommet, som oppdrett og turisme. Island har gjennomgått en markant større endring enn Norge. I år 1900 bodde 76 prosent av befolkningen i grisgrendte strøk. I 2020 bor 95 prosent av befolkningen i tettbebyggelse. I Stor-Reykjavik bor nå over 70 prosent av befolkningen. Sammenlignet med Norge og hovedstadsområdet Oslo og Akershus er andelen ca 25 prosent av den norske befolkningen.

Tørket fisk og tørkede torskehoder
Tørket fisk og tørkede torskehoder ble en viktig eksportvare. (Foto: AE)

 

Vi håper at disse artiklene kan gi et bilde av et stort og komplekst saksfelt.

 

Om forfatteren Albert Einarsson:
Jeg er vokst opp ved havet nord på Island. Jeg fikk med meg de siste årene i det islandske sildeeventyret på 1960 tallet og jeg har fått erfare å arbeide i fiske på land og om bord på fisketråler. Jeg reiste fra Island for å studere marinbiologi, men av ulike årsaker skiftet jeg over til sosiologi og pedagogikk og har jobbet med skole og utdanning hele mitt yrkesliv. Men fisken i havet har jeg ofte tenkt på - hvem eier torsken, silda, makrellen - hvem tilhører havets ressurser, hvis ikke folket i landene ved havet.

 

Felles kilder til alle artiklene: Bl.a.:
- Stjórnskipun Íslands til forna, av Larisa Simanovskaya BA oppgave i September 2010
- Fiskerigrensesaken mellom Norge og Storbritannia og sakens betydning for norsk rett 60 år senere av Susann Funderud Skogvang: Arctic Review on Law and Politics, vol. 3, 1/2012
- Norske islandsfiskere på Havet av Kari Shetelig Hovland
- Norske seilskuter på Islandsfiske av Kari Shetelig Hovland
- Norges fiskeri- og kysthistorie av Nils Kolle
- Landhelgismálið - Það sem gerðist bak við tjöldin: Lúðvík Jósepsson, tidligere fiskeriminister
- Nofima rapport 16/2018: Strukturelle endringer i fiskeindustrien  Drivkrefter og konsekvenser
- Hagstofa Islands
- Statistisk sentralbyrå, Norge - SSB
- Stundin - stundin.is - (Ingi Freyr Vilhjálmsson, journalist) (Islandsk avis som skriver mye om fiskeriene, lakseoppdrett og tildeling av kvote)

 



Tags fisk fisken i havet fiskerigrensa havets ressurser
Categories samfunn
Visninger: 1889