Det begynner i slutten av året 1986. Fraktskipet Suðurland laster tønner i Dale i Dalsfjord.En tønna som ikke hadde blitt godt nok sikret ramlet av skipet. Det er den tønna historien om den siste tønna handler om.

Det var høy sjø men ikke verre enn det at de skulle spise sammen julemiddagen. Plutselig fikk skipet et voldsomt slag som førte til at det begynte å få slagside. Det gikk fort og det ble ikke tid til å få på seg andre klær.

Ute langs kysten er det en lang tradisjon for fiske og ikke minst etter sild. Dale Tønnefabrikk A/S starta opp i 1915, plassert i Dale innerst i Dalsfjorden.

Dette er den korte historien om en tønne som ramlet av skipet på vei ut Dalsfjorden i Sunnfjord. Skipet var på vei til Island. Tønna ble plukket opp av en hedersmann som har tatt godt vare på den og skal nå levere den til sildemuseet i Siglufjörður på Island.

Saga síðustu tunnunnar byrjar í árslok 1986. Flutningaskipið Suðurland lestar síldartunnur í Dale Í Dalsfirði á vesturströnd Noregs. Það eru margar tunnur sem eiga að fara um borð og til Íslands. Tunnum er staflað hátt og lágt.

I Sunnfjord - héraði á vesturströnd Noregs - eru margir litlir þéttbýlisstaðir sem gert hafa garðinn frægan sem iðnaðarstaðir. Einn þessara staða er Dale í Dalsfirði. 

Úti við ströndina er löng hefð fyrir fiskveiðum, ekki síst síld. Yst, úti

Suðurland var íslenskt flutningaskip í eigu Nesskipa. Um mánaðamótin nóvember og desember 1986 var Suðurland fulllestað nýjum síldartunnum frá Dale Tunnuverksmiðju í Dalsfirði í Noregi. Tunnurnar áttu að fara til Íslands þar sem síldveiðar og síldarsöltun var í fullum gangi. 1086 var metár í söltun suðurlandssíldar. Alls var saltað í meira en 278 þúsund tunnur. Einhver hluti tunnanna kom frá Dale Tunnuverksmiðjunni í Dale. 

Stutt frásögn af tunnunni frá Dale Tønnefabrikk sem afhent verður á Síldasrminjasafninu á Siglufirði 31. maí n.k.

Islandsk språk har klart seg i over 1100 år, men nå øker presset fra andre språk, særlig engelsk. De unge bruker og utsettes for mye engelsk i det daglige. En undersøkelse viser en grunn til bekymring, men foreløpig står islandsk sterkt.

Norge ble samlet til ett rike i 872.  Island startet med blanke ark i 874. Kan det være at forskjellen mellom Norge og Island ligger allerede der? Kan det være grunnen til at islendingene utviklet en egen type samfunn - þjóðveldi - og egen type kultur som bl.a. førte til at kristningen av landet ble vedtatt med en votering i Alltinget. Kan dette være en viktig årsak til at islendingene har klart å bevare og utvikle språket sitt helt inn dataalderen. 

I renessansens Italia startet den lærde eliten å se på fortiden via gamle tekster, tekster som fortalte om tidligere tider. I Skandinavia hadde man ikke noen tilsvarende tekster som de romerske, så kongene i det dansk-norske riket og i Sverige måtte ty til andre kanter etter gamle skrifter.

Historien forteller oss at ettersom kongedømmet fikk større makt på Island økte undertrykkelsen på alle områder. På slutten av 1700 tallet var Island i så dårlig forfatning at kanselliet i København vurderte å tvangsflytte islendingene til Danmark og mulig også til Finnmark. Island var et “problem” for danskene.  Island hadde aldri inngått en avtale om at landet ble en del av det danske (før: det norske) riket. I 1262 ble "den gamle avtalen" inngått og den handlet om kongefellesskap to land.