Unni-Lise Jonsmoen

- (født Hansen) født i Oslo 21. april 1936. Vokste opp på i Bekkelaget på Ekeberg. Unni-Lise gikk på Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1955-1959 og har siden arbeidet som kunstner - billedkunstner, illustratør og forfatter. Unni-Lise har illustrert både barnebøker, skolebøker og diktsamlinger. Hun har selv skrevet flere bøker som hun har illustrert. Unni-Lise har også bidratt til flere offentlige utsmykninger og hun har hatt flere utstillinger, både i Norge og i utlandet. 

Det er ingen grenser for variasjon i bildene til Unni-Lise og teknikken hun bruker varierer også fra strektegninger til malerier med olje og akvareller. Det som også karakteriserer bildene til Unni-Lise er humor der hun ofte tøyer strikken langt mot karikaturen.
 

Uten å forringe andre bøker som Unni-Lise har skrevet eller vært med på å lage nevnes her tre av hennes bøker:

Krigsbarn på Ekeberg -

(Sollia forlag 1995). Hvordan det var å være barn i okkupert Oslo under krigen. “De første årene av krigen var jeg aldri redd, jeg var for liten til det. Når tyskerne hadde øvelser mellom husene våre, var mor sint. Hun kunne ikke tåle at de snek seg rundt med stålhjelm på hodet og gevær i hendene. Under en øvelse var jeg på soveværelset alene, og vinduet stod oppe. Under vinduet fikk jeg se en soldat med hjelmen gjemt under kvister og granbar. Jeg tok blendingslista til gardina og dunket han i hodet.”


Lukket dør -

(Sollia forlag 2017). En åpenhjertig beskrivelse om opplevelsen Unni-Lise hadde som ung jente med tuberkulose under behandling for 70 år siden. Dette er ikke en stor bok men den forteller om noe viktig - en sykdom som som rammet mange og hadde stor dødelighet. Tuberkulose var en tabubelagt sykdom og behandlingen var under et strengt regime. Boken er på mange måter rørende fortelling.

Lieber Ernst!

(Sollia forlag 2019). Like før det bikket over til 1900 kom en 19 årig tysker til Kristiania. Den unge tyskeren kunne linjering og hadde med seg linjeringsmaskin fra Leipzig og han fikk jobb hos “Halvorsen og Larsen” som drev papirindustri, forlag og trykkeri. Denne unge mannen var Ernst Schulze, eller mer nøyaktig Carl August Adam Ernst Schulze, slik det står i registreringsdokumentene. Ernst dro aldri tilbake til Leipzig. I mange år fikk familien Schulze postkort fra familien i Leipzig, men når det kom kort med bilde av Hitler på frimerkene ble kontakten avbrutt. Kortene havnet i en eske i en skuff i en grønn kommode på loftet i huset på Ekeberg. En dag fikk  Unni-Lise esken og kortene og begynte å lage akvareller som snakket med motivene på kortene. Dette arbeidet ble til boken Lieber Ernst! En vakker bok som forteller en stor historie.

Unni-Lise har fått både priser og anerkjennelser for sitt kunstneriske arbeid. Bl.a. fikk hun Kirke- og kulturdepartementets illustrasjonspris i 1960, 1961, 1965 og 1966. Hun fikk Hedmarks fylkes kulturpris i 1989, da sammen med ektefellen, Ola Jonsmoen.

Unni-Lise og Ola Jonsmoen har sammen vært en kulturell institusjon i Nord-Østerdalen.

Nå stiller Unni-Lise ut verkene sine i Galleri Elgen på Tynset (6. januar til 13. februar 2022). 


7/12/2020

Bestikkelser og fiskekvoter i Afrika

Det islandske fiskerikonsernet Samherji er et av de største i Europa. Selskapet kontrollerer stor mengde fiskekvoter på Island til en verdi av mange milliarder kroner.

Samherji kontrollerer og eier rederier og foredling i mange land i verden. Samherji har drevet med fiske ved Afrika i mange år og tjent stort. 
 

Et av landene der Samherji har drevet fiske er Namibia.

Namibia var okkupert av Sør-Afrika under første verdenskrig og styrt av Sør-Afrika inntil landet fikk selvstendighet i 1990. Namibia har en befolkning på 2,3 millioner. Namibia er på Afrikas vestkyst og i havet utenfor kysten er store fiskebestander.

Nesten samtidig som Namibia ble selvstendig startet Island med utviklingshjelp til landet, konsentrert om fiskerier og utdanning. Når utviklingshjelpen ble avviklet i 2010 ble den evaluert med konklusjon om at den hadde vært meget vellykket.

 

To år senere hadde Samherji sitt inntog i Namibia. Samherji fikk tildelt fiskekvoter ved å bestikke politikere, embetsfolk og andre som kunne påvirke. Det skjedde i kjølvannet av en vellykket utviklingshjelp.

 

Den islandske avisen Stundin, WikiLeaks, Al Jazeera Investigates og ikke minst RUV (islandsk NRK) med programmet sitt Kveikur, har bidratt til å belyse saken.

 

En stor mengde dokumenter som viser omfattende ulovlig virksomhet er blitt lekket.

Saken dreier seg om at selskapet Samherji, ved å bestikke politikere og embetsfolk i Namibia, har fått tak i landets fiskekvoter. Det dreier seg om store mengder fisk som fiskes og selges til andre land. Utbyttet går ikke til Namibia, og har ikke bidratt til utvikling av arbeidsplasser i Namibia, eller å bygge velferd for folket i Namibia. Det som har gått til Namibia er bestikkelser. Minst 5000 arbeidsplasser er gått tapt.

 

For å illustrere at det dreier seg om store beløp kan nevnes at bestikkelsene er større enn det Island bevilget til utviklingshjelp. Det er påvist at overføringer, via kontoer i DNB i Norge, utgjorde 70 millioner dollars. DNB avsluttet og lukket kontoene i 2017, men da hadde pengestrømmen allerede gått i en del år via DNB.

 

Selskapet Samherji er en gigant på Island. Selskapets eiere har gode forbindelser med politisk ledelse på Island. Sittende fiskeriminister på Island var i en periode styreformann i Samherji og privat nær venn med Samherjis eier og leder. Selskapet har også gode og direkte kontakter inn i Islands konservative parti, som har sittet med regjeringsmakt nesten uavbrutt de siste årtierne. Dette hjalp til med kontaktene i Namibia.

 

Samherji er under etterforskning hos islandske økokrim. Der går etterforskningen meget sakte, noe som politiet som etterforsker saken i Namibia klager over. Det er ikke lett å få tak i dokumenter. 

 

Korrupsjon etterforsket i Namibia

Tidligere fiskeriminister i Namibia, Bernhard Esau, og svigersønnen hans, Tamson “Fitty” Hatuikulipi, har sittet i varetekt i over et halvt år, anklaget for korrupsjon og maktmisbruk. De forsøker nå å bli løslatt mot kausjon. Under rettssaken kom en del nye og sensasjonelle opplysninger fram.

 

Willem Oliver, som representerer Anti-Corruption Commisjon - ACC i namibila ble stevnet for domstolen som vitne. Han opplyste at hele opplegget ble bekreftet med håndslag på ranchen til Bernhard Esau, tidligere fiskeriminister, i 2012. De lekkede dokumentene forteller at fra Samherji sin side deltok direktør Þorsteinn Már Baldvinsson og ledende person i Samherji Aðalsteinn Helgason.
En bilateral avtale med Angola skulle sikre overføring av store kvoter av hestemakrell til Samhjeri og millioner av dollars via diverse postkasseselskaper ut av Namibia. For å gjennomføre dette skulle statsråd, embetsfolk og hjelperyttere få betydlige bestikkelser fra selskaper kontrollert av Samherji. Pengene gikk via konto i DNB, for at dette skulle se rent og pent ut.

 

Avisa Namibian Sun forteller at ACC har opplyst at de har gjennomgått telefonen til James Hatuikulipi, som er en av de anklagede i saken, etter at han ble arrestert. Der har de funnet desperate meldinger fra ham til Samherji om at de dekket over pengestrømmen til ham, som Samherji betalte inn på den hemmelige kontoen hans i Dubai.

 

Globalisering og fiske

Hele denne saken er et godt eksempel på den moderne globaliserte kapitalismen. Et, i utgangspunktet, lite fiskeriselskap på Nord-Island vokser seg stort på grunn av vanvittige kvoteregler på Island. Selskapet kontrollerer etter hvert alle ledd i kjeden - fra fiske til salg på europeiske markeder. Selskapet ekspanderer til andre verdensdeler. Som fortalt foran, til Namibia i kjølvannet av en vellykket utviklingshjelp, og til andre land i Afrika som Angola o.fl. Samherji har plassert sine interesser i diverse selskaper stasjonert på Kypros, der de bl.a. opererte bestikkelsene til Namibia, via DNB i Norge. Samherji har også omfattende bruk av selskaper i skatteskjul. Om etterforskningen av DNB i Norge viser kommer til å vise noe vet vi ikke ennå.

Samherji er godt etablert i Norge. Bl.a. med store eierandeler i sjømatkonsernet Nergård i Tromsø.

Følgende er beskrivelse av Samherji i Magasin 4 - 2020 (NorskFisk.no)

Samherji ble etablert i 1983 og er i dag det største fiskeriselskapet på Island. Bedriften har aktiviteter i Tyskland, Polen, England, Færøyene, Afrika, Canada, Frankrike, Spania og Portugal og er vertikalt integrert fiskerikonsern med kontroll over store kvoteandeler. Selskapet står særlig sterkt på fangstsiden, med en rekke fersk- og frysetrålere.

 - Det kan legges til at Samherji også er aktiv aksjeeier i fiskeri og sjømatselskaper i flere land, bl.a. Norge.

 

I dag er fisk en ressurs som bare vokser i viktighet og verdi. Kapitalen grafser til seg retten til fiske, den retten som i all tid har tilhørt folket langs kysten. Tidligere var denne retten ikke beskyttet - havet var fritt, mare libre, men etter en lang kamp ble retten til kystbefolkningen anerkjent. Dette er nå saga blott. I landene i Nord-Atlanteren, ved det fiskerike havet, kontrolleres fisket av storkapitalen. I Norge, som har holdt stand lenge, er kystfolkets rettigheter i stor fare. På Island går fisken i havet, dvs fiskekvotene, til uante priser på kvotemarkedet. Der er det noen få selskaper som kontrollerer størsteparten. De små fiskeværene er i ferd med å forvitre. Islandske selskaper etablerer seg på Grønland og på Færøyene.

Det er også fisk i andre havområder og den er også stor ressurs. Eksemplet om Samherji og Namibia illustrerer hva som kan skje når kapitalsterke krefter driver spill med relativt svak statlig administrasjon, der korrupsjon ligner god butikk.

 

Det er utrolig stille rundt saken om Samherji og Namibia. Dette er nesten ikke sak på Island. I Norge ble det en liten sak siden DNB var involvert (brukt!?). Norske selskaper i samme divisjon som Samherji, hvor driver de i verden? De har akkurat samme interesser som Samherji. Få tak i fiskekvoter fra diverse stater som ikke spør for mange spørsmål, bare de får penger inn på sine hemmelige kontoer.

 

Hvem eier fisken i havet?

I en rekke artikler “Hvem eier fisken i havet?” forsøker jeg å trekke tråden fra tiden der “mare libre” gjaldt til dagens situasjon , særlig på Island og i Norge.
Les om dette her: “Hvem eier fiske i havet?”


Tags fisk korrupsjon
Categories politik
Visninger: 384