Unni-Lise Jonsmoen

- (født Hansen) født i Oslo 21. april 1936. Vokste opp på i Bekkelaget på Ekeberg. Unni-Lise gikk på Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1955-1959 og har siden arbeidet som kunstner - billedkunstner, illustratør og forfatter. Unni-Lise har illustrert både barnebøker, skolebøker og diktsamlinger. Hun har selv skrevet flere bøker som hun har illustrert. Unni-Lise har også bidratt til flere offentlige utsmykninger og hun har hatt flere utstillinger, både i Norge og i utlandet. 

Det er ingen grenser for variasjon i bildene til Unni-Lise og teknikken hun bruker varierer også fra strektegninger til malerier med olje og akvareller. Det som også karakteriserer bildene til Unni-Lise er humor der hun ofte tøyer strikken langt mot karikaturen.
 

Uten å forringe andre bøker som Unni-Lise har skrevet eller vært med på å lage nevnes her tre av hennes bøker:

Krigsbarn på Ekeberg -

(Sollia forlag 1995). Hvordan det var å være barn i okkupert Oslo under krigen. “De første årene av krigen var jeg aldri redd, jeg var for liten til det. Når tyskerne hadde øvelser mellom husene våre, var mor sint. Hun kunne ikke tåle at de snek seg rundt med stålhjelm på hodet og gevær i hendene. Under en øvelse var jeg på soveværelset alene, og vinduet stod oppe. Under vinduet fikk jeg se en soldat med hjelmen gjemt under kvister og granbar. Jeg tok blendingslista til gardina og dunket han i hodet.”


Lukket dør -

(Sollia forlag 2017). En åpenhjertig beskrivelse om opplevelsen Unni-Lise hadde som ung jente med tuberkulose under behandling for 70 år siden. Dette er ikke en stor bok men den forteller om noe viktig - en sykdom som som rammet mange og hadde stor dødelighet. Tuberkulose var en tabubelagt sykdom og behandlingen var under et strengt regime. Boken er på mange måter rørende fortelling.

Lieber Ernst!

(Sollia forlag 2019). Like før det bikket over til 1900 kom en 19 årig tysker til Kristiania. Den unge tyskeren kunne linjering og hadde med seg linjeringsmaskin fra Leipzig og han fikk jobb hos “Halvorsen og Larsen” som drev papirindustri, forlag og trykkeri. Denne unge mannen var Ernst Schulze, eller mer nøyaktig Carl August Adam Ernst Schulze, slik det står i registreringsdokumentene. Ernst dro aldri tilbake til Leipzig. I mange år fikk familien Schulze postkort fra familien i Leipzig, men når det kom kort med bilde av Hitler på frimerkene ble kontakten avbrutt. Kortene havnet i en eske i en skuff i en grønn kommode på loftet i huset på Ekeberg. En dag fikk  Unni-Lise esken og kortene og begynte å lage akvareller som snakket med motivene på kortene. Dette arbeidet ble til boken Lieber Ernst! En vakker bok som forteller en stor historie.

Unni-Lise har fått både priser og anerkjennelser for sitt kunstneriske arbeid. Bl.a. fikk hun Kirke- og kulturdepartementets illustrasjonspris i 1960, 1961, 1965 og 1966. Hun fikk Hedmarks fylkes kulturpris i 1989, da sammen med ektefellen, Ola Jonsmoen.

Unni-Lise og Ola Jonsmoen har sammen vært en kulturell institusjon i Nord-Østerdalen.

Nå stiller Unni-Lise ut verkene sine i Galleri Elgen på Tynset (6. januar til 13. februar 2022). 


6/4/2020

Vegabréf eller pass - innledning

Innledning

 

Islendingene kan fortsatt lese tekster fra man først begynte å skriver på islandsk. Det var på 1100 tallet. Men det ville sikkert være helt umulig å forstå om en person fra 1100 tallet skulle dukke opp og begynne å snakke islandsk. 

 

Det finnes mange forklaringer på hvorfor språk forandres over tid. I løpet av 1000 år er de fleste språk blitt så forandret at de ikke er til å kjenne igjen. Et av unntakene er islandsk som er godt bevart. I tre artikler prøver jeg å forklare årsakene til dette. Noen vil si at problematikken er godt innpakket i historisk fortelling. Det er riktig men også nødvendig, siden språket utgjør en vesentlig del av historien. 


Jeg blir ofte spurt, når jeg holder foredrag eller kåserier om Island, historie og kultur: Hvorfor er det islandske språket så godt bevart?  

Mitt svar og forklaring bygger på at språk og kultur henger tett sammen og at språk og kultur formes i en samfunnsmessig kontekst. Språket er en måte å uttrykke kulturen på og kanskje den viktigste.
Når det skjer grunnleggende endringer i folks liv over tid vil det endre kulturen. Det dreier seg om drivkrefter i utvikling, om makt. Mennesket var lenge underordnet naturen, som drev utviklingen av menneskets handlinger. Etter hvert fikk mennesket et overtak og klarte å temme naturkrefter. Mennesket lærte å bruke ilden, lærte å samle forråd i stedet for å kun plukke det som lå på bakken, lærte å organisere livene sine. Dette endrer måten å uttrykke seg på. Naturens makt over menneskene begrenser deres levemåte, menneskenes makt over naturen åpner for utnyttelse og plyndring av naturen og siden menneskenes makt over hver andre.

Å utøve makt betyr undertrykkelse, også undertrykkelse av språk og kultur. Ved spesielle (og historiske) forhold kan språk og kultur bli avgjørende våpen i folkets frigjøringskamp.

 

I de følgende tre artikler vil jeg trekke opp et bilde av en utvikling som skapte samfunnsform og dermed kulturelle omgivelser hvor det islandske språket fikk en solid fotfeste og en varig status. 

 

  1. Den første delen handler om landnåm - når Island ble tatt og bosatt og når Norge ble til som et rike. Det handler om etableringen av Þjóðveldið på Island, folkemakta som eksisterte som styringsform på Island. I Norge ble styringsformen fortsatt kongevelde, monarki.

     
  2. Del to handler om Islands vandring som skattland under norske og danske konger og hvordan kulturelle og politiske strømninger i Europa påvirket statusen til det islandske språket og den særegne islandske kulturarven.

     
  3. I tredje del handler det om kampen for Islands suverenitet og språkets og kulturens rolle i denne kampen. Det handler om det store arbeidet å gjenreise og rense språket og gjøre det til et bærekraftig moderne språk, uten at det mister sine historiske referanse. 

Jeg har valgt tittelen for dette temaet - felles for de tre artiklene: 

Islendingene sier “vegabréf” når nordmenn sier “pass” 

Dette er også tittelsen på et foredrag jeg tilbyr til foreninger og andre som er interessert i språk og kultur og særlig islandske saker. (Det er bare å ta kontakt!)

 

 


Tags innledning
Categories historie språk og kultur
Visninger: 486